September måned, og høsten gjør sin entré med vind, regn og blader som faller fra trærne. Her i Bergen er det ingen nåde – regnet faller i strie strømmer. Kurskveld tre ble gjennomført denne uken. Det er ikke lenge siden kursene startet opp igjen etter sommerferien synes jeg, og hvor ukene fløy – det må gudene vite.

På Roede-kursene våre, forsøker vi å tilpasse oss deltakerne våre som best vi kan. Vi har også temahefte som vi bruker for å sikre variasjon og kontinuitet på kursene våre – men et tema går som regel alltid igjen: MÅLSETTING

Ulike mål man kan sette seg.

Ofte snakker vi om dette temaet når vi nærmer oss midten av kurset. Da vet vi litt mer om hvordan det har gått så langt, og kan på en måte sette noen mål som er litt mer realistiske enn det vi kunne gjort første kurskveld. Vi er alle forskjellige, og det er viktig at vi setter mål som både er oppnåelige og motiverende.

I går (skrivende tid), hadde vi en runde på nettopp dette på kurskvelden. I løpet av denne runden fikk jeg både ledd og tørket tårer, og her var noen av målene som deltakerne mine jobber for å oppnå gjennom sin livsstilsendring.

Helse

  • Senke blodtrykket
  • Bli gravid (har blitt anbefalt vektnedgang av helsepersonell)
  • Få en god alderdom
  • Kjenne på overskudd og energi
  • Få en bedre psykisk helse

God helse er for mange, et viktig mål!

Selvfølelse og mestring

  • Klare å gjennomføre noe – være med helt til de har nådd målet sitt
  • Velværefølelse
  • Føle seg “digg” igjen
  • Bli sprekere, slippe å være den siste når man går på tur med venner
  • Orke å trene samt beherske ulike treningsformer
  • Ikke føle at folk glor og tenker negativt, dersom man spiser noe usunt

Ikke uvanlig at mange overvektige føler seg beglodd dersom de spiser ute.

Ytre faktorer

  • Komme inn i bunaden
  • Kunne handle klær i alle butikker man ønsker
  • Passe inn i klær som ligger “på vent” i skapet
  • Være “som alle andre”

Jeg lo, og jeg gråt en skvett i løpet av runden. Fantastiske mennesker. Fantastiske mål. Og vi er alle så like..

En av deltakerne mine delte raust med oss andre om sine tanker og utfordringer knyttet til selvbildet sitt. Om tunge dager og hvordan hun slet med å finne noe positivt om seg selv.

“Jeg vil bare føle meg digg igjen!”, sa hun.

Denne damen var i mine øyner, i aller høyeste grad “digg”. Men jeg forstod hva hun mente, og hun skulle selvsagt få lov å eie sine følelser. Jeg oppfordret henne likevel til å starte med å være “digg” – allerede der og da. På kurskvelden og ikke minst på treningen etter samtalerunden.

Dere skulle vært i salen. Jeg tror nesten hele gjengen var høye på å være “digg” gjennom denne treningsøkten. Hvis jeg ikke husker helt feil, var til og med vår mannlige deltaker, som strever litt med koordinasjonen midt i salen der han står – innslag av å føle seg litt digg denne kvelden. Aldri har jeg sett så mange smil, moves og lette steg på en økt aktivtrening før.

Mye nydelig energi i salen denne kvelden!

En av deltakerne grep fatt i meg i løpet av kurskvelden for å si følgende om runden vi hadde hatt:

“Det er så fint med denne delen av kurset, Charlotte. Det er så godt å kjenne at vi er flere som strever med de samme tingene!”

Jeg kunne ikke vært mer enig. Det er lettere sammen!

Les også innlegget: Runden

Det er lettere å nå målene sine sammen med noen!

De deler så raust, disse flotte deltakerne mine. Damen som skulle være “digg” smilte fornøyd og gav meg en high five under treningsøkten. Og kommentaren som hun kom med etterpå slo alle andre opplevelser ned i støvlene denne dagen.. “Dette var jo bare helt supert!”, sa hun.

Jeg kunne ikke bedt om en bedre avslutning på kurskvelden og dagen, jeg. Og et av mine egne mål og visjoner med det å være kursleder, ble også innfridd gjennom denne opplevelsen: Å se glansen komme frem i deltakerens øyne.

Jeg gleder meg til fortsettelsen!

“Digg” hilsen fra Charlotte



Legg gjerne igjen en kommentar: