Jeg gnikker søvnrusk at av øyekrokene mine, og tusler i min rosa ku-pyjamas inn på kjøkkenet for å lage meg en kopp kaffe. Tidlig på an, som vanlig, og ute er det grått og tåkete, en ordentlig høstdag med andre ord.

Jeg tar med meg kaffekoppen inn på stuen og starter på mine vanlige ritualer. Sjekke Facebook, e-post og surre innom noen nettaviser for å lese om nattens hendelser.

I innboksen på Messenger finner jeg noen meldinger jeg svarer på, og på Snap har jeg mottatt noen bilder av feststemte venner som ikke hadde vett nok til å gå hjem etter et par glass med vin . Jeg ler litt og svarer som best jeg kan.

Les også innlegget: Sofaen og meg

En helt vanlig lørdagsmorgen.

Jeg svitsjer over på min andre Snapchat konto, som jeg bruker for å inspirere andre til blant annet turglede og matglede, gjennom bilder fra min egen hverdag. Her viser jeg frem hvordan jeg lever Roede-metoden, og jeg har vel rundt 70 mennesker som følger meg der. Det er jo ikke kolossalt mye, men for meg er det ikke viktig at flest mulig kommer innom storyen for å se.

Noen glimt fra denne helgas story.

For meg er det nok, at kanskje en person, akkurat denne dagen, blir inspirert til å se mulighetene i stedet for begrensningene som Roede-metoden byr på.

Følg meg om du ønsker!

Så får jeg følgende melding fra en av mine kursdeltakere: For seint ute til 0930-timen og har ikke tid til Raisa sin pulstime i dag. Orker jeg Ulriken i øs pøs?

Jeg heier selvsagt, og blir kjempeglad da jeg litt senere får en selfie fra deltakeren min, der jeg ser Ulrikens velkjente antenne ruve like bak et smilende ansikt. Det er tåke, regn og skikkelig ruskevær. Min deltaker har likevel tatt turen opp de, for meg, velkjente trappene. Jeg kjenner at jeg jubler inni meg.

Bildet jeg mottok denne lørdags morgenen (deltakeren har selvsagt samtykket).

Og dette kjære lesere er en av mange lignende opplevelser jeg og mine Roede-kolleger opplever hver eneste dag. Små seire, kamper som overvinnes, fristelser som motstås. Mennesker som kjemper, som vinner, og som oppnår helsegevinster. Og for ikke å snakke om mestringsfølelsen, som jeg vet av egen erfaring, at de kjenner på og gleder seg over.

Når kurslederen selv har vært svært overvektig. og vet hvor deilig det er å ha kommet i mål.

En helt vanlig lørdagsmorgen. I sofaen, sammen med kaffekopp, pledd og laptop i fanget. Så takknemlig for at jeg får lov å være sammen med disse menneskene, når jeg egentlig er alene. Så glad for hvert skritt jeg får ta sammen med de. Så stolt for at jeg får lov sitte på skulderen og heie på de i de vanskelige valgene. Så ydmyk, for at jeg får lov å veilede, støtte, men også hjelpe de opp fra kneika.

Takk for at jeg får lov!

Til deg som kjemper, og som synes at det også kan være en utfordrende og knallhard kamp å vinne over kiloene:

Du er ikke alene! Hver dag får vi som er kursledere delta i livet til mennesker som går på den samme veien, og som lykkes med store og små utfordringer.

Nyt mestringsfølelsen, og husk å fokusere på hver eneste lille seier. I Roede-verdenen har vi heiakultur og gleder oss sammen med dere. Og spesielt på regnfulle, tunge og helt vanlige lørdags morgener.

Styrkeklem fra Charlotte



Legg gjerne igjen en kommentar: