Vêl overstått! De aller fleste av de jeg kjenner rundt om i vårt vakre land, har postet bilder fra en drømmepåske uten like, på sosiale medier. Og de som følger meg og min kurslederside på Facebook, har også fått noen smakebiter fra mitt vakre Nordfjord.

Jeg tenkte derfor utelukkende, å la dette bli et innlegg der jeg deler med dere, hvor fantastisk kan være å ha turglede som en del av livet sitt. Her er glimt fra min påske:

Kletten, Deknepollen:

På fjellet.. hver eneste dag! Her fra Kletten, i Deknepollen.

Med strålende solskinn hver eneste dag, var det ikke vanskelig å ta på seg fjellsko – og vandre opp i høyden. Første dag gikk turen til Kletten, et lite fjell / høyde i min hjembygd. Utsikten mot Måløy er bare slående på toppen.

Med lettkakao, appelsin og masse annet godt i sekken – er det ekstra godt å komme til toppen!

Kjeretoppane, Måløy:

Bilde fra langt vest i landet, tatt på Kjeretoppane i Måløy.

Denne utsiktsposten legger nesten så langt vest som det er mulig å komme i landet – med fenomenal utsikt mot Stadthavet. En tur som både småbarnsfamilier og mosjonister fint kan ta.

Denne dagen var jeg helt alene, hele veien opp. Traff noen sjeler på veien ned igjen, men svært få.

Det er heldigvis godt merket, og lett å finne frem.

Den mektige blandingen av fjell og hav, tar nesten pusten fra meg av og til. Jeg må bare stoppe, ta et skikkelig magadrag.. og nyte!

Det er ektra stas å skrive navnet sitt i turboken. I Måløy er det slik at man ofte vet hvem andre er, så de fleste navnene drar man kjensel på.

I løpet av de dagene jeg var hjemme i Måløy, fikk jeg gleden av å gå opp på et fjell hver dag. For det meste alene, men en av dagene sammen med min venninne Anja. Superlativene haglet!

Så heldig, som kan få slike opplevelser! Her er utsikt i retning mot Kråkenes Fyr og Stadthavet. Godt det var vindstille denne dagen!

Raskt regnet, tjente jeg ca 12 – 14 trimpoeng, på de 5 dagene jeg var oppe i Måløy. Uten at jeg kjente på at det på noen som helst måte var stressende og tungt. Det var kun deilig.

Trimløypa, Måløy:

Dette bildet er fra den idylliske trimløypen, på toppen av den lille kystbyen Måløy.

I tillegg til trimpoeng, fikk jeg frisk luft, endorfiner, stillhet, tid til å gruble over livet, glede av å kunne dele mine opplevelser med Roede-deltakere og andre som følger meg på sosiale medier –  og ikke minst påfyll av energi.. som bare naturen kan gi meg på en slik måte.

Lille, idylliske og flotte Måløy.

“Polljafjellet”

Fjellet, som jeg som liten, var redd skulle velte over ende og falle ned på huset vårt. Jeg vet faktisk ikke hva selve fjellet heter, men for meg er det bare “Polljafjellet”. Fjellet med utsikt ned over bygden der jeg vokste opp, og huset der mine foreldre fortsatt bor.

Det hvite huset, midt i bildet, er mitt barndomshjem.

Jeg gikk noen ganger opp dit, da jeg var liten jente. Jeg har gode minner derfra, og det var litt nostalgisk å gå der igjen, etter mange år. Flere ganger på veien opp, stoppet jeg bare for å se ned på barndommens gate igjen.

En lykkelig Nordfjording, på tur!

Det var litt gjengrodd her og der, men det er en tydelig sti opp langs fjellet fra gammelt av. To av mine “favorittvoksne” fra bygden, Borghild og Steffen, pleide å gå her mye da de bodde der nede i bygden. De er begge dessverre gått bort, men jeg mintes de på veien opp.

Med utsikt mot Nordfjords stolthet (sammen med Skålatårnet), Hornelen. Dit skal jeg opp i sommer!

Det er ingen lang tur dette, men den er ganske bratt og hard. På toppen måtte jeg bare stå en stund og ta inn. Følelser.. inntrykk.. tanker. Nede fra barndomshjemmet, så jeg mamma og pappa komme ut på altanen, som to svarte prikker, for å vinke. Jeg følte meg nesten som liten jente igjen.

Dette er de to fjellttoppene som ruver over Måløy i det fjerne. “Puppene” har jeg alltid kalt de, men de heter egentlig Veten og Brurahornet.

En liten trolsk skog, med tydelig sti gjennom lokket på meg da jeg hadde vadret litt bakover. Jeg fulgte på, og var spent på hvor jeg ville komme ut. Her hadde jeg ikke gått før.

Gjennom en liten skog på toppen, og vips så kom Måløy til syne i det fjerne.

Takk, Nordfjord – for en fin påske i den vakre naturen din. Takk kjære værguder, for nydelig sol fra knallblå himmel hver eneste dag. Takk mamma og pappa, for at dere alltid tar i mot meg og guttene når vi kommer. Takk for appelsin og knask i sekken, for sightseeing på min bestemors hjemsted, for gode opplevelser med venner og familie, latter og godhet.

Batterinivået i Roedekurslederen var kanskje noe for lavt før påske, nå er det i hvert fall i ferd med å fylle seg litt mer opp. Det har noen dager påskefri og tid til å være bare mamma / Lottemor / “systa” / Lotta / Tante Charlotte gjort for meg.

Og fjellene.. Som jeg elsker, og som jeg alltid vil elske. De er selvsagt også en viktig energikilde for meg. Det er ikke bare forbrenning av kalorier som står på¨listen over hva disse naturopplevelsene bidrar til. Egentlig, snarere, tvert i mot.

Jeg har sagt, at den dagen jeg ikke kan gå på fjellet mer, så har jeg i hvert fall et mål: Å  ha mange gode minner fra turene mine, som jeg kan se og tenke tilbake på.

Kanskje kan jeg drømme meg litt bort når jeg kommer på gamlehjemmet, ved å visualisere frem duften av lyngen, smaken av Melkerull – eller høre mine barns ivrige samtaler, fra den gangen de var små og vi hadde våre faste turer på byfjellene i Bergen.

Ingenting kan måle seg. I hvert fall ikke for meg.

Påsken var magisk!

Hilsen Charlotte



Legg gjerne igjen en kommentar: