I helgen hadde vi en aldeles nydelig solskinnsdag i Bergen. Jeg spratt ut av sengen og sto opp med en skikkelig deilig følelse. Helg og strålende sol, det skal litt til for å toppe det. Støvet var godt synlig i alle krinker og kroker, det vises jo ekstra godt når solen skinner. Jeg beholdt likevel roen (jeg er god til det, når det kommer til husarbeid), og åpnet døren til min lille terrasse. Der var det varmt. Gradestokken viste hele 20 grader, og det i starten av mai.

Sommeren på vei!

Kanskje jeg skulle forsøke å få litt brunfarge på den ellers så vinterbleke kroppen min? Jeg tok turen inn i “hulter til bulter-kurven” min, og fant min blå bikini – som jeg tok på. Tok en kjapp titt i retning hun som lyste hvitt mot meg i speilet, holdt pusten og snurpet inn der det var mulig, og gikk ut mot terrassen for å legge meg til steking.

“She was afraid to come out of the locker
She was as nervous as she could be
She was afraid to come out of the locker
She was afraid that somebody would see”

Hulter til bulter”- kurven min..

Ja, ja. Godt jeg bare var hjemme når jeg nå skulle innvie bikinisesongen. Guttene snorket i kor fra soverommet, og det var ingen andre i sikte. Og selv om jeg ikke sprader rundt i  bittesmå bikinier som beskrevet i sangen – så føltes det nesten som:

“It was an itsy, bitsy, teenie, weenie, yellow polka-dot bikini
That she wore for the first time today
An itsy, bitsy, teentie, weenie, yellow polka-dot bikini
So in the locker she wanted to stay”

Solen var så vidt kommet inn på terrassen. På den andre siden av veggen, rett rundt hjørnet, ville jeg ha bedre plass til å få utbytte av absolutt alle solstrålene. Med overhengende fare for at naboer og andre kunne se meg ligge der i min blåe bikini, tok jeg likevel turen rundt og la meg til rette. Med to pledd, kaffekopp og telefonen – i tilfelle det skulle komme god morgen hilsninger på snapchat… eller “sneip”, som min mor kaller det.

“She was afraid to come out in the open
And so a blanket around she wore
She was afraid to come out in the open
And so she sat bundled up on the shore”

Solen her hjemme får meg til å drømme om da jeg var i varmere strøk, på godt og på vondt.

Og når jeg lå der, reiste tankene mine rundt i hodet – slik de pleier når jeg en sjelden gang lar meg selv forholde meg noenlunde rolig. Jeg tenkte på ferie, fridager, kjente på varmen og mimret om da jeg lå 14 dager i strekk på denne måten – i Tyrkia for noen år tilbake.

Om hvordan jeg også den gangen foretrakk å ligge helt flat, slik at ingen kunne se hvordan jeg så ut når jeg ikke hadde noe å skjule meg selv under. Og om hvor skamfull jeg var da jeg ble tatt bilde av, i det jeg hoppet ut i den krystallblåe og herlige sjøen. Videre om hvordan jeg følte meg som en hval hver gang jeg skulle komme meg opp fra bassengkanten, eller gå fra solsengen og opp og hente noe forfriskende å drikke.

“Now she is afraid to come out of the water
And I wonder what she’s gonna do
Now she is afraid to come out of the water
And the poor little girl’s turning blue”

Når man helst bare vil bli i bassenget…

Så våknet mine gutter. Jeg gikk inn for å fylle på kaffekoppen min, og jeg ble møtt med dagens første komplement: “Så fin du er mamma!”. Jeg kikket noe usikker ned på min hvite bikinikropp, og klarte av alle ting å si: “Syns du? Men se på magen min da…!” Gutten min kikket noe oppgitt på meg, og sa tilbake: “Men mamma.. litt mage har jo alle”.

“It was an itsy, bitsy, teenie, weenie, yellow polka-dot bikini
That she wore for the first time today
An itsy, bitsy, teentie, weenie, yellow polka-dot bikini
So in the water she wanted to stay”

“From the locker to the blanket..
From the blanket to the shore..
From the shore to the water..
Yes, there isn’t any more..”

Og det var da jeg bestemte meg. Jeg må øve. Øve på å føle meg vakker i bikini. Bruke perspektiv og forsøke å tenke at alle har sitt å stri med.

Kanskje den unge 21-åringen som ligger rett ved siden av på stranden, ikke har det så greit som det ser ut til? Selv om det ser ut som hun hadde sklidd rett inn i Baywatch – for de av oss som husker det. For det gjør nok ikke hun..

Kjent bilde fra oss som er i “årgang Baywatch”.

Kanskje syns hun at nettopp jeg er den fineste av alle på stranden denne dagen? Hun observerer muligens at jeg smiler og hygger meg? At jeg har en gjeng rundt meg som jeg koser meg sammen med, at jeg reiser meg og går mot stranden med hodet noenlunde hevet, på tross av at kroppen langt i fra er “picture perfect”? Kanskje håper hun at hun en dag vil få det like godt som jeg ser ut til å ha det?

Jeg ønsker deg en fortryllende, kompleks-fri og nydelig bikinisesong. De fleste av oss har alle noe vi ikke er fornøyd med i livet. Kroppen vår, ektemaken, håret, puppene, bilen, jobben… Det er fort gjort å tenke at alle andre har det så mye bedre med seg selv enn det vi har.

I svært mange tilfeller er det nok mange som beundrer både deg og meg. Ikke fordi vi ser helt fantastisk ut i bikini eller har den feteste BMW`en.. men fordi vi tør å være den vi er.

Hilsen Charlotte



Legg gjerne igjen en kommentar: