Min eldste gutt er blitt 16 år, og tiden for å begynne å øve på å kjøre bil er kommet. Jeg har i den anledning, kunstnerisk tegnet og teipet en stor rød “L” på bakruten min – slik at de som kommer bak skal kunne vite at en bråbrems eller en noe vinglete hvit E-Up, ikke skyldes promille. Jeg har også kjøpt et magnetskilt, men det er ingen plass å henge det på den lille hvite e-upp’en min. Jeg kjører, med andre ord, rundt med en hjemmesnikret påteipet “L” på bakruten, mer eller mindre hele tiden.

16 åringen min på kjøretur.

En dag vi var ute og prøvekjørte, kom det en taxibuss imot oss, på det smaleste partiet, på vei hjem til leiligheten min. “Pokker og”, tenkte jeg, og håpet at han ville rygge det store dråget sitt av en bil unna, slik at jeg og nybegynneren min kunne smette forbi.

Men han hadde ikke tenkt å flytte seg! Han bare slo av tenningen og satte seg til å vente på at vi skulle rygge – med ermene i kryss over magen og nesen nesten stikkende ut gjennom takluka.  Jeg kom på at “L” skiltet var bak på bilen – og ikke foran. Så for at den verdensvandte taxisjåføren skulle skjønne at vi var ute på øving, måtte jeg finne på noe lurt.

Bildet sier vel alt..

Muligens litt lite smart å gjøre dette i trafikken..

Jeg symboliserte, på min egen smarte måte, en “L” med fingrene, steg ut av bilen, himlet med øynene og så oppgitt i retning av mannen som fremdeles satt med ermene i kryss – og byttet plass med sønnen min. Lite tenkte jeg på, der og da, at “L” med fingrene betyr “Looser”..

Det gikk uansett, til slutt, et lys opp for taxisjåføren, som rygget bak for å slippe oss forbi. Jeg fikk heldigvis ikke bank, og takket pent ved å nikke og blafre hysterisk med øyevippene, da vi passerte taxitrailersjåføren og svingte opp der jeg bor.

Ikke pille meg på nesen!

Les mitt tidligere innlegg: Mange veier til Rom

Kompisene til min sønn er kjekke gutter, men som gutter flest, “mobber” de hverandre litt innimellom. Gutta kaller bilen min for go-cart, og mener at denne bilen er så mye lettere å kjøre enn bil med manuell gir. Vel, jeg kan kjøre begge deler, og syns ikke det er så stor forskjell. Forskjellen er en pedal mindre og så slipper jeg å gire.

Anyway: Veien og trafikkreglene er jo de samme uansett hvilken bil man kjører. Om jeg ikke følger med på myke trafikanter, farts-dumper, gangfelt og passer på høyreregelen, kan jeg være så grisegod jeg bare ønsker å kjøre manuell-bil. Da kommer jeg opp i trøbbel enten jeg vil det eller ikke. Og mest sannsynlig, kommer jeg ikke frem dit jeg ønsker heller.

Man må nesten vite litt mer om hvordan man skal kjøre, om man skal komme til målet.

Når man kommer til overvekt og helseutfordringer knyttet til dette, finnes det  mange veier man kan velge å kjøre. “Pulverveien”, “Pilleveien”, “Lavkarboveien”, “Suppeveien” og lignende. Man kan kjøre den samme bilen på alle disse veiene.

Forskjellen er at trafikkreglene på Roede-veien har ingen raske løsninger og er ikke noe hokuspokus.

Jeg lærer å kjøre bil svært godt på denne veien, og jeg må forholde meg til andre bilister (tenk familie/venner), tilpasse farten, ta hensyn, komme meg inn på riktig vei igjen og kanskje snu i tide. Snarveier kan jeg lære meg, men disse er kun unntaket. Jeg trenger ikke kjøpe ekstrautstyr til bilen for å kjøre på veien og kan kjøre på både smale stier og opp bratte bakker. Og jeg kommer frem – i den farten jeg selv velger å kjøre i.

Lurt å kunne trafikkreglene!

Go-cart, El-bil eller manuell gir – kall det hva du vil. Man kommer ingen vei om man ikke kan trafikkreglene.

Kjør pent <3

Klem fra Charlotte



Legg gjerne igjen en kommentar: