Her kommer en liten feriehilsen fra meg. Jeg er fortsatt i feriemodus, og etter å ha jobbet meg gjennom en knalltøff smell som kom min vei rett før jeg begynte på min tre uker lange ferie For å være helt ærlig, så startet den første delen av sommeren med mye soving og digre tendenser til grubling.

God søvn, støtte fra venner og turer er mine viktigste verktøy når jeg kan bli slått litt i bakken av livet.

Ulriken. Mitt og mange andres beste tilfluksted!

“Du må ikke slite deg ut!” er gjerne en klassisk tilbakemelding når jeg poster bilde etter bilde fra turer på min SNAPCHAT-konto (Roedecharlotte).

Men jeg sliter meg ikke ut, jeg jobber meg opp igjen! Ute – i stedet for på sofaen.

Fra en tidlig morgen på Ulrikens topp i Bergen. Kaffe må man ha! Smilet når kanskje ikke helt til øynene.. men jeg smiler i hvert fall!

Jeg er FOR å snakke høyt om psykisk helse. Som følelsesmenneske, er jeg ikke fullt så “god” som andre til å ignorere mennesker som vil meg vondt, eller å la ting prelle av.

Jeg har følelsene utenpå. Ingen synlig “gips” kan reparere eller beskytte – jeg går rundt med et åpent brudd, og hyler av smerte når noen “dulter borti”. De som “dulter borti” står gjerne igjen og ser på meg som en dramaqueen. Ofte kaller jeg også meg selv for dette, som en slags forsvarsmekanisme via galgenhumor.. i tilfelle de snakker om meg. De tenker kanskje ikke over at det faktisk gjorde vondt for meg å bli “dultet borti”. Følelsesutbruddet var kanskje et uttrykk for min smerte.  Jeg klarte ikke å vente til jeg kom hjem (som jeg også har skrevet om i et tidligere innlegg). Les også: Mer enn det som vises utenpå!

Jeg blir ikke bra av å stenge meg inne. Jeg blir bra av å dele med andre, og av å høste støtte og endorfiner fra fysisk aktivitet.

Tusen takk, mine kjære fjell!

Så her kommer bilder fra min rekreasjon. Håper det kan inspirere deg, den gangen du selv kjenner deg uriktig behandlet og står som et åpent sår og ikke klarer å beskytte deg. Opp og frem.

Nesen i sky. Du er absolutt like mye verdt og har vel så mange gode egenskaper som de som kun har den synlige gipsen å peke på. Se på din sårbarhet som en styrke. Det forsøker i hvert fall jeg å gjøre!

Fjellgeiten klar for å nyte en deilig niste på tur over vidden.

På tur med venner og kolleger. Da sitter latteren litt løsere.

Mange stier å velge mellom her i Bergen. Elsker fjellene her!

Bilde tatt fra Hornelen, hjemme i Nordfjord.

På ferietur og morgentrim med en god venninne, usminket og morgentrøtte. Alltid godt!

Vakre omgivelser.. en nytelse!

Kjenne at kroppen er frisk og sprek!

Jeg vet at jeg er heldig, som har kropp og helse til å søke i høyden. Som har venner som tar meg med på tur, når jeg egentlig vil grave meg ned. Som får blomster og gaver, støtte og gode ord når jeg sier til min omverden av livet er tøft. Men jeg tror, helt oppriktig, at det er på grunn av min åpenhet.

Det er opp til deg å velge hvordan du vil løse det. Jeg vil bare illustrere for deg – at i hvert fall kommer jeg meg lengst ved å tørre å vise min sårbarhet. Noen skritt tilbake blir det i ny og ne, men slik er det som oftest, på de aller fleste andre områder av livet også!

Sender deg en klem, et smil – og applaudere deg for å tørre å vise hvem du er.

Sommerhilsen fra Charlotte

 

 



Legg gjerne igjen en kommentar: