Jeg må innrømme det. Bare ordet “pusklokke” har pleid å få selvfølelsen min til å krympe ned på nivaet til en ert, og jeg har sett for meg røde tryner og pesende pust, og selvsagt hastige blikk ned på armen for å sjekke om treningen ligger på riktig intensitet. Så og så mange prosent av makspuls. Og jeg har kjent på følelsen… DETTE blir for innviklet for meg. Komfortsonen og meg. Kanonteam.

DSC00855

Klar for å teste hvordan pulsklokken funker på amatører.. vil den gi meg noe?

Anyway. Jeg fikk pulsklokke i gave for litt siden, og tenkte at dette måtte være et tegn fra oven. Om ikke annet, resonerte jeg meg frem til at jeg i det minste måtte forsøke å sette meg inn i den. Se hvordan den funket.

Den ble liggende en stund på hyllen hjemme i mitt krypinn. Tok den frem i ny og ne for å trykke på knappene. Gutta på jobben gikk rundt med sine splitter nye Polarklokker og virket veldig fornøyd med det. Jeg virret rundt som en forvirret høns, men jeg tok den på i det minste. Sånn litt. Fikk en rask innføring i hvordan knappene virket før jeg gav opp igjen. Heller ikke noe teknisk vidunder, nei.

DSC00849

Fant etterhvert ut hvordan klokken funket.. og det var ikke så vanskelig som jeg trodde:)

Jeg hadde lovet meg selv at den dagen jeg klarte å bruke pulsklokken sammen med pulsbeltet – og jeg faktisk klarte å få noe ut av den… ja DA skulle jeg skrive om det. Fra en amatør til en amatør. Med et språk vi kan forstå, vi som ikke har tatt makspuls-test og dermed kanskje ikke kan så mye om hvilken intensitet som er best å ligge på. For meg holder det i søkk og kav å vite at jeg var dønnsliten, at pulsen var høy ganske så lenge og at jeg på dagens økt opp Stoltzekleiven med jogging før og etter, gav meg svimlende 3 og et halvt trimpoeng. Og DA kjente jeg at jeg ble gira jeg også!

Jeg slet meg opp 908 trappetrinn. Jeg har funnet ut at da det var tyngst – og jeg trodde at jeg måtte bæres ned igjen av kollegaer fra Røde Kors – så lå pulsen min på 175. I min verdDSC00861en er det mer enn nok bevis på at dette mest sannsynlig er min makspuls.. eller der omkring i hvert fall. Jeg trente totalt i en time og førti minutter, forbrant 698 kalorier, hvorav en time var fettforbrenning og resten kondisjon. Da snakket klokken et språk som jeg forstod. Og jeg likte det. Det gav meg mersmak!

Polarloop, og mer informasjon om denne, kan du finne på Roedebutikken:

Polarloop

For deg som ønsker enda mer informasjon om trening med Polarloop, kan du lese dette innlegget fra Roedemagasinet:

Lettere ned i vekt med Polar Loop


DSC00870

Vann på toppen – et must:)

DSC00868

Takk for turen til Strande-gutta. For anledningen mine sherpaer:)

For øvrig, så smakte det utmerket med en god dose vann og en appelsin på toppen av Stoltzekleiven i dag – og nå kan jeg ligge som et slakt i sofaen denne siste påskekvelden i dette året. Vêl vitende om at Polarloopen vil komme til å bli brukt mye fremover.

Og hvem vet… kanskje jeg en vakker dag, langt der fremme… kjenner behovet for å forsøke en makstest også?


Rolig nå, Charlotte… en ting av gangen…

Optimistisk og full-av-mestrings-følelse-hilsen fra Charlotte



Legg gjerne igjen en kommentar: