Det er andre søndag i advent allerede. Jeg sitter med laptopen på fanget, med kaffe i koppen, og med nyhetskanalen surrende i bakgrunnen. En ganske så klassisk søndagsmorgen for meg her på Nesttun i Bergen, og det er vanligvis på disse søndagsmorgenene at jeg produserer mine blogginnlegg. Hvis de da ikke faller akutt ned i hodet på meg (noe som også skjer innimellom). Da må jeg bare skrive med en gang!

En helt vanlig morgen..

Hvordan kommer du på alt du skriver om, Charlotte?“, spør gjerne noen av leserne meg. Da pleier jeg å si: “På samme måte som en som skriver bok, ruger på denne – så ruger jeg på mange små fortellinger, som jeg skriver ned og formidler videre.”

I mine innlegg ønsker jeg mest av alt å formidle Roede-metoden, og bruker da som oftest meg selv som eksempel for å kanskje kunne hjelpe andre. Det er nok av bloggere der ute, som er mest opptatt av å fortelle om seg selv. For meg er ikke akkurat det den viktigste drivkraften. Bortsett fra akkurat i dag, kanskje. Det blir gjerne litt slik når man skal oppsummere litt og ønske God Jul.

Jeg ser på meg selv som en slags solist som skal formidle en sang. Solisten formidler gjennom sine kroppslige og visuelle uttrykk.. sin sangstemme.. ved hjelp av instrumenter.. et poeng som for mange blir en form for “terapi” med stor gjenkjennelsesfaktor. På samme måte, bruker jeg skrivingen og min egenerfaring for å kunne hjelpe andre til å leve med Roede-metoden.

Janteloven, den finnes. Jeg har tidligere skrevet, at jeg også kjenner på denne. Det koster av og til å stikke seg frem. Men jeg har vært, og er privilegert. Jeg har aldri mottatt en eneste negativ melding, eller på noen som helst annen måte fått stygge kommentarer slengt etter meg – av mennesker som vet at jeg skriver.

Les også: I streik mot janteloven

Men jeg har opplevd å ikke bli inkludert og har kjent meg forbigått – på grunn av den jeg er. Denne sammenhengen har jeg fjernet meg fra, og har fått et liv som er mye, mye bedre. Det er hardt å gå i bakken, men med gode mennesker i livet mitt – har jeg kommet meg på plass igjen på alle måter.

Noen av mine fine!

Jeg kommer til å fortsette å skrive. Jeg vet at det er mennesker der ute som er inne og sjekker om det er lagt ut et nytt innlegg. Jeg vet at det er deltakere som har fått god hjelp av å lese det jeg skriver. At det er noen der ute som trengte å vite at det er andre som har det, spesielt psykisk, på  akkurat samme måte som de. Og det holder for meg.

Jeg er ikke redd for å være en formidler, selv om det av og til betyr at jeg må bruke meg selv som eksempel. Akkurat der er jeg trygg nok.

Roede-metoden har gitt meg mer energi og glede. Det formidler jeg gjerne videre!

Et nytt og spennende år står for døren for min del. Jeg har sagt opp en fast jobb der jeg stortrivdes med 14 aldeles herlige barn og fantastiske superhelter av voksne, for å følge hjertet og magen. Ingen fast inntekt – og jeg er aleneforsørger. Galskap vil noen tenke, men jeg tenker at dette skal gå bra. Og om det ikke går bra, så har jeg flere bein å stå på. Jeg er selvsagt litt nervøs og redd, men tar sats og hopper likevel. Så får vi se hva som skjer.

Om jeg ikke får det til – så venter det noe annet der fremme som jeg skal få til. Kursleder vil jeg uansett forsette å være, så lenge jeg får privilegiet av de jeg jobber for.

Takk til deg som er min leser. Til deg som ønsker meg vel, og som fremsnakker og bidrar til positivitet i livet mitt. Takk til mine gode kolleger som deler mine innlegg, og bidrar til at jeg får lyst å skrive mer. Til deg som “liker” og kommenterer, det betyr enormt masse for meg. Takk til mine venner, som heier og støtter meg i valget jeg har tatt om å satse på Roede på fulltid. Takk til mine to kjære tenåringsgutter, som tåler å ha en “bloggemamma” – og som bare erter meg på en vittig måte når jeg herjer med selfier og legger ut saker i sosiale medier.

Jeg trenger dere – alle og enhver!

Der har man bloggemammaen i et nøtteskall.

Julen skal jeg tilbringe sammen med min kjære familie i Deknepollen rett ved Måløy, hvor jeg kommer fra. For første gang på veldig lenge, så gleder jeg meg oppriktig og mye til julaften. Det er veldig godt å kjenne på. Etter noen år som har vært litt i berg og dalbane, kjenner jeg meg nå på plass og klar for 2019.

Jeg ønsker dere alle en riktig God Jul, og et spennende Godt Nyttår.

Jeg er tilbake utpå nyåret en gang.

Klem fra en nervøs, spent og spennklar Charlotte

 



Legg gjerne igjen en kommentar: