Da er det den tiden igjen. Hodet mitt har vært i dvale en god stund allerede, en lett blanding av allergi / døsenhet, og litt sånn “lei av alt-følelse”.

På hjemmefronten har klær hopet seg opp, og støv har lagt seg i krokene. Dette på tross av at solen svært så avslørende, har fått frem beviser på at det er på tide å ta seg en dans med vaskekluten. I stedet har jeg tatt min dans på fjellene, og litt rundt forbi. Tro det eller ei, men av og til kan jeg være et skikkelig skippertaks-menneske.

En annen dag!

Av og til misunner jeg de som er flink til å ta husarbeid og kjedelige oppgaver etterhvert som de kommer. Blant mine kolleger i Grete Roede for eksempel, er det mange som er flinke å ta regnskapet etterhvert. Det tar ikke så mye tid å lime inn en kvittering i en perm, og oppdatere Excel arket med debit eller kredit. Men jeg? Jeg tar det sånn typisk et par uker før skattemeldingen skal leveres på Altinn.

Hver gang når skattemeldingen er levert, puster jeg lettet ut og tenker: “ skal jeg begynne å ta det etterhvert!” Men det har fremdeles ikke skjedd.

Det hoper seg altså opp. Enten det er klærne som skulle vært brettet, eller det er kvitteringer fra regninger jeg har betalt, så ligger det der og venter på meg. Til jeg en dag, mest sannsynlig under press, tar skippertaket og får det unna. Følelsen etterpå er ubeskrivelig deilig.

Kvitteringsbunken fra enkeltmannsforetaket. Det hoper seg opp, ja…

Ferien min er bare noen få dager unna, og jeg er inne i siste uken med Roedekurs. Noen av deltakerne mine uttrykker i disse dager at de nesten lider av litt seperasjonsangst: “Hvordan skal jeg klare meg uten ukentlige treff denne sommeren? Skal jeg jeg bare gi blanke og “slække ut” i noen uker, for så å hente meg inn igjen mot slutten av ferien? Jeg har jo tid til det!”

Ok. 7 uker folkens. Full fest de første tre – fire ukene, og deretter et skippertak. Ordne i sysaker og løpe i fjellene. Knaske på gulrøtter og kinakål. Helt til kursleder Charlotte (eller en annen av oss kurslederne), står ved vekten og er klar for å starte høstens kurs igjen. Høres det ut som en god plan?

Man kan velge sin vei!

Når det gjelder livsstilsendring, er det akkurat denne fellen som kanskje kan være litt farlig å gå i. Prosessen er helt din egen, og ikke kurslederen din sin. Hva med å heller bruke sommeren til å øve deg på hvordan det er å leve med Roedemetoden uten ukentlige treff? Hvordan håndterer du da alle utfordringene? Hva skjer når du kjenner at du faller for fristelser? Hvorfor gikk det eventuelt ikke etter planen?

Din kursleder vil stå klar til å evaluere sammen med deg når du kommer tilbake fra ferie, slik at dere sammen kan finne ut hvordan man kan håndtere disse situasjonene ved senere anledninger.

For utfordrende situasjoner vil komme. Og de kalles.. “LIVET”! Og på denne startstreken, har vi alle et felles utgangspunkt!

I livet, kan du selv velge hvilket felt du skal ligge i. Som oftest.

Der ikke alltid like smart å bruke en og samme metode, på alle de ulike oppgavene man står ovenfor i livet. Om skippertaksmetoden er fin med tanke på husarbeid og pugging til prøver, er det andre metoder som kan være mye smartere med tanke på livsstilsendring.

Det kan være sabla deilig å gi blaffen i en periode, men resultatet blir som oftest minst to skritt tilbake, i denne sammenheng. Og å rykke fremover igjen tar gjerne mye lengre tid, enn det gjør å få unna med en haug håndklær og stringtruser.

SÅ godt når det er unnagjort!

Det er uansett opp til deg. Det er din sommer, din prosess og din livsstilsendring. Jeg kan ikke gjøre noe annet enn å heie inderlig villt, og oppfordre deg til å gønne på hele sommeren gjennom. Jeg har ikke “tatt fri” noen ferie etter at jeg endret min livsstil. Jeg tillater meg gjerne litt mer, men er også da svært bevisst på hva som skjer om jeg ikke ordner i sysakene etterhvert. Da kommer det på igjen. Og akkurat det skippertaket.. det syns jeg koster alt for masse på alle områder til å begynne på.

Men nå må jeg nesten ta kleshaugen min!

Jeg ønsker deg en strålende sommer, og er tilbake i august med nye innlegg på Roedebloggen.

Hilsen Charlotte



Legg gjerne igjen en kommentar: