“Kan du skrive noe om det å være sunn og slank, Charlotte? Det er så mange som sier at når man er slank – så er det det samme som å være sunn. Men det er det jo ikke?”, spurte en kollega av meg for noen uker siden. Jeg liker godt å bli oppfordret på innlegg, så jeg tenkte at det måtte jeg vel kunne klare. Og etter en idémyldring med meg selv, kom det noe dalende til meg, slik mine innlegg ofte gjør.

Mange slanke mennesker spiser også veldig usunt!

“Stort sett skyldes vektøkning at man inntar flere kalorier enn kroppen klarer å bruke.” , kunne jeg lese på en av våre interne sider her om dagen. Vi som jobber i Grete Roede, vet at inntaket av energi gjennom dagen påvirker om vekten går opp eller ned. Men jeg drister meg likevel utpå og sier: Ingen regler uten unntak.

Med fare for at en del fagfolk kanskje er uenig med meg, må jeg si at det noen ganger føles litt urettferdig å alltid måtte passe på hva jeg spiser. Også mange av de som er gjengangere på kurs uttrykker dette, etter å ha meldt seg på kurs nr. 4 – på like mange år, nettopp fordi det er vanskelig å klare å holde vekten.

Samtidig er kanskje mannen/konen hjemme sånn passe laidback, og de kan spise akkurat hva de har lyst på – uten å måtte ty til kurs. De fortsetter å være slanke, og kan passe inn i alle slags klær. Sjokolade hver dag, et tykt lag smør på skiva og mer saus enn våre deltakere kan tørre å tenke på til middagen. For å nevne noe..og tynne forblir de! Men er de sunne?

Og så har vi noen, som nesten ikke spiser i det hele tatt. Strengt vakthold over inntaket kalorier for å holde på vekten. Kanskje jobber de som modell og “må” se slik ut, eller så har de rett og slett en lei spiseforstyrrelse der maten som kommer inn går like kjapt i retur. Dette er kanskje satt litt på spissen, men uansett så er dette overhodet ikke sunt heller, og det er svært mange som dessverre sliter med sykdom knyttet til vekt og utseende.

Når man nesten ikke spiser, fordi “jobben” er å være tynnest mulig.

Det finnes forskning som viser at man ofte setter seg opp en mening rundt et menneske, basert på om det er overvektig eller slank.

Undersøkelsene viser at mange mennesker tror at fete personer generelt er late, dumme, grådige og umotiverte. Og at de er ulykkelige og stygge og har lave ambisjoner og manglende viljestyrke.

I den sammenheng føler jeg for å hente frem et av mine bilder, som en del av dere som følger meg har sett før. Fra da jeg var 106 kilo, og ikke var kommet i gang med min livsstils-endring.

Les også: Tjukke mennesker er late og dumme

Smartere nå enn før?

Sett at jeg og min naturlig slanke venninne, den gangen jeg var 106 kilo, tok oss en jentetur til Oslo. Hva var årsaken til at hun fortjente bedre service i klesbutikken enn det jeg fikk? Hva er det som gjorde at folk tenkte at hun var så mye sunnere enn meg, når jeg visste at vi begge hadde både drukket vin og spist nattmat kvelden før? Eller hvorfor skulle hun bli sett på som smartere enn meg, når våre vitnemål indikerte noe helt annet? Og til slutt: Hvorfor gikk jeg opp 1 1/2 kilo, imens hun ikke la på seg i det hele tatt?

Stigmatisering av overvektige!

De som har noen ekstra kilo på kroppen kan ofte være vêl så sunne som deres slanke kolleger og venner. Jeg kjenner svært mange slanke mennesker som spiser usunt. Noen kommer også med sjokolade og snacks på pauserommet til stadighet, og de spiser nesten alltid det største kakestykket uten at det viser noe særlig på kroppen deres. Jeg sier ikke alt dette gjelder alle, men ganske mange, vil jeg tørre å ymte frempå.

Vel vel, folkens. Nå er jeg ikke akkurat superslank, men helt på det normale. POENGET ER: Jeg er ikke spesielt mye mer oppegående i dag enn jeg var på mitt tyngste.

Jeg var ganske grei da – og det er jeg fortsatt. Jeg var akkurat passe nok smart da, og vil tørre å påstå at jeg ligger på noenlunde det samme nivået der også. Sprekere er jeg nok, men ellers den samme damen som skjulte seg bak litt for store klær den gangen. Allikevel blir jeg nå av mange sett på som smartere, mindre grådig, penere, mer viljesterk og mer ambisiøs enn tidligere.

…og ordentlig sunn?

Men dersom vi tenker på “Tjukke Charlotte”: Var jeg ikke heller det motsatte av lat? Jeg tok et valg om å jobbe av meg over 30 kilo, en vei som jeg visste ville bli ganske så lang og tung. Dum var jeg heller ikke – jeg fikk nesten alle de jobbene jeg søkte på den gangen – som jeg var kvalifisert til. Umotivert var jeg absolutt ikke da jeg hver dag, med mine 106 kilo på kroppen, gikk lange turer med barna mine i vogn. Om jeg var stygg får kanskje andre vurdere, men flere har nevnt at de ikke husker at jeg var så stor som jeg var en gang. Jeg var den samme Charlotte da, som i dag. Og uten ambisjoner.. det har jeg aldri vært. Hverken med eller uten de 30 kiloene mine

Slanke mennesker trenger ikke være sunnere, smartere eller bedre enn overvektige på noen som helst måte. Så om din kollega eller venn påstår at han/hun ikke trenger å ta hensyn til vekten, og dermed kan spise det vedkommende vil, så kan du sende han/hun et lurt blikk neste gang han/hun forsyner seg voldsomt at potetgullet på fredagskosen. For det legger seg en plass hos dem også. Det er jo vi smarte nok til å vite!

Det er kanskje du som er den sunne og smarte, selv med noen kilo ekstra på kroppen. Som velger å stå over, og heller koser deg med en velsmakende appelsin!

#denfølelsen

Hilsen Charlotte



Legg gjerne igjen en kommentar: