Yoga – En forening av den høyere og lavere natur

Ja, jammen har jeg gjort noe annerledes denne uken. Når folk tidligere har forsøkt å lokke meg inn på en rolig Yogatime, har jeg ristet grundig på hodet (nesten så jeg har fått hjernerystelse av hele greia) og fortsatt med mine høye kneløft og høy 90-talls musikk. Men i skrivende stund sitter jeg særdeles tilfreds på sofaen min hjemme, og kjenner at det jammen var på tide jeg gav det et forsøk.

Litt om treningsformen:

“Det er helt klart at du definitivt får noen tydelige, målbare effekter, både fysisk og mentalt av din yogatrening. Den opprinnelige hensikten med all form for tradisjonell yogatrening handler om å være bevisst. Det viktigste med yogatreningen er å lære seg å lytte til sitt indre, inn i kropp og sinn. Det handler tildels om å bygge opp en bevissthet om kroppen, dens spenninger og adferdmønster, tildels å nå en dypere åndelig innsikt om virkelighetens sanne natur, og gjøre deg som menneske helt og fullt bevisst, og oppnå ditt fulle potensiale. Yoga er, enkelt sagt, en teknikk for å oppnå fullstendig bevissthet.”

Kilde: Mediyoga.com

Les mer her: Hva er Yoga?

Cecilie Bartnes, yogainstruktør på Spenst Nesttum og driver av Yogaloftet Fana veileder den ellers så hyperaktive kurslederen

Turboklara, pleier både jeg og andre å kalle meg. Det er høyt og lavt, fjell og daler (på alle måter), venner, tenåringsgutter, blogging og you name it. Jeg har sikkert blitt spurt sånn rundt 50 ganger bare det siste året, om jeg har ADHD. Det kan være at jeg har, men diagnosen har enda ingen satt på meg.

Jeg har, som tidligere skrevet, også slitt med en psykisk smell. Vondt i hjertet, men ikke noe fysisk. Ting som skjer i livet. Mistet relasjoner som har vært svært viktige for meg. Skiftet jobb. Grublet og grått. Min rømningsvei har vært fjellet, hvor jeg har jobbet meg gjennom vonde tanker og forsøkt å erstatte de med gode. Jeg er fremdeles litt der.

Du må forsøke YOGA, Charlotte! Det er helt sikkert noe for deg. Du som er så høyt oppe hele tiden.”

Så da Cecilie Bartnes (venninne og yogainstruktør på Spenst Nesttun og Yogaloftet Fana) inviterte meg med denne uken, gav jeg meg over. Jeg meldte meg på, og møtte spent opp.

Ingen kunst dette, vel? (Dette er IKKE meg…)

Jeg skravlet i vei, som jeg pleier, i gangene på SPENST. Opp trappen, og inn i det rommet der jeg pleier å ha tut og kjør – Roede Aktiv, og fant en haug mennesker sittende i skredderstilling, og noen lå med puter under hodet og pledd på magen. Her var det bare å finne frem utstyret og rigge seg til.

Les også: Tren der du er – fleksibel yoga!

Visst kan jeg sitte slik!

Det var tydelig at de andre hadde vært med på dette før. Cecilie instruerte oss med nydelig stemmeleie gjennom stillinger som “barnet”, “hund” og andre yogaposisjoner, og jeg lå helt bak i rommet, slik jeg pleier når jeg ikke helt vet hva jeg driver på med. Med litt dårlig hørsel, og lav stemme fra instruktøren (det skal være slik) – hadde jeg av og til litt trøbbel med å få med meg veiledningen.

Jeg følte nesten at jeg jukset litt, som når man titter over på nabopulten for å kopiere sidemannen sitt svar når man har en prøve. Rotet litt med høyre og venstre fot, og armer som gikk litt feil vei.

Em forvirret fjellgeit, rett og slett…

Før timen hadde jeg selvsagt slått mobilen på lydløs. Så mye hadde jeg i hvert fall fått med meg – at mobil og YOGA er IKKE en god kombinasjon.

Det jeg hadde glemt, var at jeg hadde satt på vekkerklokken på ring kvelden før, for å huske en Dropp inn time jeg hadde med en Roededeltaker. Denne stod tydligvis på “daglig”, for midt i Yogatimen, når alle lå og hørte på rolig og behagelig musikk, i en deilig strekk til venstre.. så begynte vekkerklokken å spille ganske så høylytt, på min “lydløse” telefon.

Snakk om “walk of shame”..

Hadde det vært et hull i bakken, hadde jeg hoppet fort nedi. Hadde det vært mulig å bare late som ingenting, så hadde jeg også gjort det. Men telefonen lå i vesken til min venninne.. og hun hadde fått skylden. Så dårlig venninne kunne jeg da ikke være.

“Den telefonen er ikke en del av musikken, altså…”

Det ble altså alt i alt litt leven –  som det pleier å bli når jeg er tilstede..

Men, for å komme til saken, så har jeg nå blitt en Yogianer – eller hva vi nå kaller “oss”. Jeg har fått mersmak på en treningsform jeg ikke trodde jeg ville like i det hele tatt, godt veiledet av skjønne Cecilie. Det forbrennes til og med gjennomnittlig 286 kalorier per time, når man trener på denne måten.

Jeg har fått en åpenbaring rett og slett. I løpet av de to øktene jeg har vært på denne uken har jeg fått pustet rolig, hvilt kroppen, strukket på meg, myknet opp muskler, hørt på nydelig avslappende musikk, og faktisk til og med grått. Tårer i strømmer, som jeg tørket kjapt bort og dekket under den svarte luggen min når lyset ble slått på. Jeg føler meg nesten litt renset.

Velkommen til mitt liv, kjære Yoga. Du skal få lov å være en viktig del av min hyperaktive kropp og mitt overaktive hode. Du skal få hjelpe hodet mitt til å bære stormene, og kroppen min til å tåle vindkastene. Jeg er glad jeg møtte deg!

NAMASTE!

Hilsen Charlotte

 

 



Legg gjerne igjen en kommentar: