“Vi lister oss så stilt på tå, når vi skal ut og røve..”  sang jeg, med stor overbevisning i sangstemmen til mine barn, når de var små. Det var koselig med en liten lesestund før de skulle inn i drømmeland, og det var en fin avslutning på dager med tidsklemme, henting og bringing, og full galopp fra morgen til kveld. Lite visste prinsene mine om, at når de var gått inn i sin uskyldige søvn (eller kanskje til og med litt før), så gikk det “troll i ord”. For da skulle mamma på røverjakt!

Ut på røverjakt!

Det var påske og jeg hadde kjøpt påskeegg “til guttene mine”. Guttene var to og tre år, og hadde vel ikke så store forventninger om at de skulle motta et gigantpåskeegg, og heller ingen minner fra forrige påske, vil jeg tørre å påstå. Men jeg hadde minner! Og det holdt jo for meg..

Det ble etterhvert stille fra barnerommet. Egentlig hadde jeg allerede vært innom påskeegget et par ganger allerede, innimellom roping på smukk og tostemt Kaptein Sabeltann synging fra gutter – som ikke ville sove. Det luktet nok søte karameller av meg lang vei, men de var jo så små at de tenkte nok ikke over det.

YES! De var sovnet. Nå kunne jeg hente frem påskeegget jeg hadde kjøpt til de. Listet meg ut på kjøkkenet, selv om guttene mine var vandt til både pianospilling og skvaldring på kveldstid. Jeg kunne like gjerne hatt på meg en stripete fengselsdrakt, der jeg nærmest ålte meg rundt hjørnet inn til kjøkkenet. Tyven, tyven!

Les også: Sjekk om du er avhengig av sukker

Når jeg ser tilbake på situasjonen i dag, er den jo litt vittig. Mor på snope-tokt. I et påskeegg som egentlig var kjøpt til meg selv – men som jeg kamuflerte meg bak at var kjøpt til mine barn. Det var fylt til randen av smågodt, og jeg husker at når jeg tømte det hele opp i en skål – så var rant det nærmest over.

Påskegodtet og mitt forsidebilde på Facebook. Sånn var det den gangen!

Å skylde på omgivelsene når man egentlig har mest lyst på noe selv, er jo en enkel måte å sno seg unna på. I dag er jeg mye mer bevisst på hvordan jeg tenker, men kan fortsatt finne hånden min på vei oppi skålen eller godteposen til mine barn. Jeg har lært meg til å stå for det jeg gjør, og ikke kjøpe inn fordi at barna mine kanskje vil ha – når det egentlig er JEG som er fysen.

Av og til lurer jeg på hva jeg tenkte med. Hvilke tradisjoner var det jeg la til rette for her? Hvem var det jeg lurte? Og hvilken glede hadde jeg av å spise alt det snopet?

Når det fylles opp påskeegg og handles inn til høytiden, kanskje vi da skal reflektere litt rundt hvilke tradisjoner vi skaper for våre barn når vi kjøper disse gigantiske påskeeggene. Kjøper vi de fordi vi ønsker å ha tilgang på godis selv – eller unner vi barna våre faktisk alt det sukkeret?

Fire Roede-damer (Christine, Anita, Linda og meg) , som øver seg på å spre det glade alternative påskebudskap – her med kursleder Christine Helmers Olsen som “dagens kursleder”.

Alternativt påskeegg

I år ble jeg inspirert av min kurslederkollega Christine Helmers-Olsen. Vi kan lage spennende påskeegg som ikke trenger å være fylt KUN med kaloribomber Her er noen forslag til familie-påskeegget, som man kan ta frem en gang for dagen:

  • Påskepynt
  • Lypsyl
  • Kryssordblad
  • En god bok?
  • En film man kan se på sammen?
  • Lettkakao
  • Sjokolademousse
  • Sukkerfrie pastiller og tyggis
  • Appelsin
  • Nøtter
  • Grete Roedes Kokkosboller
  • Småsulten Popcorn
  • En proteinbar
  • Kinobilletter
  • Rett i koppen – supper

Kjære guttene mine!

Jeg innrømmer det. Jeg har vært en tyv og kjeltring som har brukt dere for å dekke over mitt eget behov for å fråtse i påskegodt. Nå er dere så store at dere selv kjøper noe om dere trenger – så jeg lar påskeegget hvile. Jeg håper at påsken i fremtiden vil handle mer om det å ha noen dager ekstra til å være sammen. Stå på ski, spille spill, eller for dere å henge med kompiser imens jeg flyr på fjelltur. For det er jo ikke jeg som er favorittsysselen for dere nå lengre. Og slik skal det være.

Les også: Snopet du bør kutte fra påskeegget

Påskens kaloribomber kan bli mange. Jeg ønsker deg lykke til når vi snart går inn i høytiden der “det er lov å hive innpå sukker”. En høytid som er lagt opp til at man skal kjøpe enorme mengder snop, og der de store påskeeggene faktisk blir etterfylt når man har gravd seg et stykke ned. For det er jo så billig..

Et stort påskeegg til hele familien kan jo være en idê? Og et lite til hver av barna med litt smågodt i?

Guttene mine skal være hos pappaen dette året. Så jeg krysser fingrene for sol i Bergen, slik at jeg kan gå lange turer hver eneste dag. Jeg har heldigvis ikke så stort behov for å fråtse i kilovis med smågodt lengre. Jeg klarer meg med litt, og rydder i sysakene om smellen har blitt for stor.

Og det er godt å kunne være ærlig med meg selv. Stå for valgene mine. Ikke gjemme meg bak to smågutter, som i utgangspunktet ikke hadde noen som helst forventning om å ha tilgang på sukker fem dager i strekk. Det hadde hverken de eller jeg noe særlig godt av. Og nå håper jeg, at når de blir ordentlig voksne, så husker de påsken for noe annet enn det å sitte med nesen nedi et gedigent påskeegg.

Det er vi som lager tradisjonene for barna våre. Ofte er setter de vêl så stor pris på å få gjøre en artig aktivitet sammen – som det å gå på Europris og fylle opp påskeegget.. Jeg er glad jeg snudde trenden i tide!

Hilsen en ledd angrende synder..

Charlotte



Legg gjerne igjen en kommentar: